Å male trebåter i byggeperioden er ikke vanlig, dessverre. Maling under bygging forhindrer nedbryting, krymping og svelling. Vi ser på malingtyper og teknikker.
AV TACO RISON

 

Som jeg var inne på i marsutgaven, kan maling på de riktige steder eliminere hurtig svelling og krymping av tre som reagerer på fuktige og salte omgivelser, og at det kan utsette forelding og nedbrytning. En konstruksjon som er skapt for å gi plass for maling på slike steder, både i begynnelsen, men også periodisk senere, hjelper enormt. På tross av at maling er spesielt viktig på endeved-overflater som spantetopper og spantebunn, kan den dessverre løsne, avflakke eller slites bort med tiden. Er båten konstruert slik at det er plass for en malekost og man kan male slike steder regelmessig, greier man å holde det beskyttede laget i topp stand over lang lang tid.
Spantetopper blir våte av dekkslekkasje og råte alt for ofte. Maling her vil så å si eliminere dette problemet, og hvis spantetoppene blir skåret av 0,5 - 1 cm fra undersiden av dekket, kan det beskyttende lag maling vedlikeholdes. (Spanter skal skjæres av litt nedenfor toppen av øverste bordgang uansett, i tilfelle øverste bordgang krymper. På denne måte blir ikke dollbordene
jekket opp fra båten hvis den uheldigvis blir stående på land en sesong og tørker ut litt for mye.) Utsatte (med andre ord, ikke inpakkede) bunn av spanter er også steder hvor maling er effektivt. Når spanter blir kappet ca 1,5 cm ovenfor kjølens overflate, kan deres underside få beskyttende maling og vedlikeholdes hele båtens levetid. (fig.6)

Sammenføyninger på dekk

Treverk på dekk (cockpitkarmer, dekksluker, overbygg og fotlister) vil beholde finishen mye lenger hvis overflatene mellom dekk og gjenstand får et lag maling eller lakk, etter at de er tilpasset og før de festes permanent på dekk. (Dette gjelder selfølgelig ikke hvis de blir limt med epoksy.) Tilstrekkelig priming av treverk over dekk, særlig hvis det skal blanklakkeres, utgjør stor forskjell på de årlige vedlikeholdsutgiftene. På samme måte bør hjørnene på hekken males under bygging før hjørnene blir tildekket av endene på hudplankene.

Hva slags maling?

Siden blymønje ikke lenger er tillatt (og snart heller ikke produkter som Black Varnish), må vi jakte på gode erstatningsmidler. Vi trenger en maling som trekker godt inn i veden, tørker fort, er rimelig elastisk, helst en-komponent, og som utestenger vann og oksygen tilstrekkelig. Selv bruker jeg flere lag med Epifanes Werdol primer. Der vannet har lett for å samle seg, (på kjølen, i kjettingkasse osv.), bruker jeg Epifanes bilgeprimer. Slike primere skaller eller spretter
ikke så fort løs som harde dekksemaljer.
På synlig treverk over dørkene som skal ha en klar finish, bør man bruke en god og
fleksibel klar båtlakk. Det samme gjelder for undersiden av alt treverk på dekk. Hvis tiden tillater det, skal 2 eller 3 fyldige lag, som går godt rundt kantene, holde fukten ute og forhindre at treverk blir sort eller at lakken på sidene flasser av. Vi forhindrer "daulakk". Overflater utsatt for vær og vind trenger
nesten årlig omlakkering, mens overflater fri for sterkt sollys, gjør det ikke. Klar lakk på undersiden av for eks. en fotlist holder svært lenge.
Det finnes også mange steder på innredningsstadiet at et forseglingslag i sammenføyninger (spesielt ved endeved), kan forlenge finishens levetid og ofte levetiden for den aktuelle delen.
Tørketiden for primer eller klarlakk kan bli for lang og skape uakseptabel forsinkelse i en monteringsprosess. I slike tilfeller kan hurtigtørkende kvistlakker eller en hurtigtørkende acryllakk (bruk maske) være tingen. Begge tørker på et par minutter og tillater at trearbeidene kan fortsette uten for mye avbrudd. Acryllakken blir nesten usynlig under klarlakk. Kvistlakk er kanskje bedre å jobbe med, men kan gi mørke farger under et lag med klarlakk. Det gjelder å prøve seg fram.

Maling som primer

De aller fleste bruker i dag polysulfit eller polyuretan tetnings- og natemasser. De har vist seg mer eller mindre brukbare. Mange båtfolk, kanskje særlig tradisjonalister, foretrekker likevel fortsatt oljebaserte tetningsmasser. De er lette å bruke, kan legges så tynt man ønsker og har ingen limegenskaper. (Noe som gjør deler mye lettere å avmontere og reparere). Oljebasert tetningsmasse kan gjøre en lang og effektivt tjeneste, men kun når alt treverk som det er i kontakt med, blir forseglet med et sperrelag lakk eller maling. Hvis bart treverk er i direktekontakt med oljebasert masse, vil treverkets overflate suge opp olje og løsningsmiddel. Massen vil i løpet av et pår år krympe og forandre seg til harde klumper som sprekker eller detter ut. Det som bli igjen er steinaktige, ikke fleksibel fyllemasse. (Vanligvis kritt).
Dette gjelder spesielt ved dekksnater eller nater mellom bordganger i huden. Hvis du bruker en oljebasert masse etter driving, skal du være nøye med at du påfører et tilstrekkelig lag med maleprimer, både på drev og treverk, før du dytter in tetningsmasse.

Isoler mellom metall og treverk

Et annet meget viktig sted å bruke maling i byggeprosessen, som dessverre ofte "glemmes" er mellom metall og treverk. Metallspanter eller -bunnstokker, eller hvilken som helst metalldeler eller utstyr, som motorbedding, montasjevinkler eller knær, skroggjennomføringer (kjølvann osv.) vantfester og stag må være isolert fra direkt kontakt med tre. Et par lag av riktig valgt primer er også her det beste. Jeg prøver alltid å male både treverket og metalldelen. Det lønner seg også å male på undersiden.
Vått treverk i kontakt med metall gir den elektrolytt (den ion-ledende "veske") som metall trenger for korrosjon. I tillegg, og kanskje verre, er at rusten kan ødelegge treverket. Hydroksyl ioner, laget ved den katodiske side på korroderende metall er "lignin-oppløsere". Det vil si at de bryter ned
den resin som holder cellulosefibrene av tre sammen (lignin), og ødelegger på den måte trevirket. Når metalldeler blir beskyttet mot korrosjon ved at man monterer dem direkte til hverandre med kabler eller metallstripper, og så forbinder dem med en oppofrings sink-anode, blir ofte treverket rundt ødelagt av den kjemiske reaksjon som settes i gang når metallet og det våte trevirket får nærkontakt. Tistrekkelig maling, både på treverk og metall, på og i nærheten av deres kontaktoverflate forhindrer metallets direkte kontakt ("overledning") til vannet i
det våte treverk (elektrollyten). Malingen utenstenger oksygen fra metallet. Med enkelt malearbeid kan du komme langt i beskyttelse av korrosjonsskader i treverket.

Treskruer og maling

Et annet sted hvor maling er bra under trebåtbygging er som "smøremiddel" og beskyttende lag for treskruer når de brukes som festemiddel av bordganger under eller i nærhetn av vannlinjen. (Til tross for at dette ikke er noe nytt, er det ikke særlig populært blant trebåtbyggere på grunn av søl).
Å sette inn skruer med maling, har flere funksjoner: Først og fremst er tykk primer et effektivt smøremiddel, og i motsetning til såpe eller fett er det ikke skadelig for vått treverk. For det andre fyller primeren en god del små hullrom mellom bordet og spantet og fyller gjenger som ikke er
helt i kontakt med treverket på grunn av at hullet er borret for stort, for dypt, eller på en annen måte ikke er helt "vellykket". For det tredje, forsegler malingen treverket og tetter rund skruehalsen, slik at muligheten for lekkasje forhindres. En slik lekkasje er mer alminnelig enn man tror, fordi så mange standardbor lager for store halsåpninger. For det fjerde, den maling som trenger seg inn forbi skruehodet forhidrer korrosjon i sporet. Å ta ut skruer etter mange år blir dessuten mye enklere!
Ved all bruk av maling under bygging, er det å sette inn skruer med maling det aller mest klinete. Den dr.... havner overalt. På drillen, elektiske trekkere, bitter, i ansiktet og på klær. Men jeg tror det er bryderiet vært. Det kan hjelpe å la en god del av malingprimerens løsningsmiddel dampe ut av boksen, slik at den får en tykkere konsistens. Jeg snakker her om silikon-bronse skruer. Ved
galvaniserte skruer skal det brukes sink-kromat primer.
I mange båter blir treskruene forsinket og hodene skjult med trepropper. Særlig når proppen blir laget av kapp fra samme bord som plugges, sveller og krymper proppen like mye, og holdes dermed usynlig under maling. Tykk primer holder seg bra og proppen er lett å fjerne hvis det trengs under reparasjoner. Den moderne generasjon trebåtbyggere foretrekker ofte epoksy, som forsegler og tetter bedre, og forhindrer at proppen detter ut.

Alternative behandlinger

Hittil har jeg snakket mye om maling og lite om alternative overflatebehandlinger.Vi malingsfrelste som er vant til å bruke maling og lakk overalt ved bygging av et tradisjonelt treskrog, er bestandig i "skuddlinjen" fra to forskjellige grupper. Tradisjonalister, som har som religion, at alt skal tildekkes med helst ubegrensede mengder av mystiske hjemmebrente blandinger. Ofte innholder slike blandinger soppdrepere, linolje (kokt eller rå), tyritjære, terpentin (helst fra fjerne eksotiske strøk), og flere andre klissete ingredienser, som tilsammen på rimelig kort tid gjør treverket sort.
Og så har vi ultramodernistene, som liker å tildekke alt, inkludert seg selv med et tykt lag epoksy. Bevare meg vel, linolje og epoksy gjør mye av det samme som lakk og maling gjør, men dessverre inneholder ikke oljer eller tjære de pigmenter som forhindrer vanngjennomtrengning. Pigmenter skaper et beskyttende lag og fargete pigmenter beskytter treet mot nedbrytende virkning fra ultrafiolett lys. Kort sagt, skaper ikke oljene den samme tykke, sterke og holdbare filmen som en god båtmaling gjør.
I tradisjonell trebåtbygging har epoksy få fordeler sammenlignet med en god båtmaling. Epoksy tåler sollys dårlig, og flere epoksytyper blir porøse, hvis ikke hele trebåten er godt
stengt inn. Sveller treverket, kan epoksyen flasse av når denne ikke sveller med. Mange epoksytyper har for liten elastisitet. Ved tradisjonell trebåtbygging eller reparasjon/restaurering bruker jeg epoksy stort sett kun som lim. De beste epoksyer er vann -og kokefaste og nesten vanntette. Men til overflatebehandling holder jeg meg til båtmaling
og lakker.
For at trebåtbygging skal overleve i disse tider med høye lønnkostnader, må trebåter bygges slik at de varer lenge, har lave vedlikeholdsutgifter når de blir eldre og de må være lette å reparere.
Disse egenskapene krever at båten må konstrueres og bygges på andre måter fra bunnen av. Når vi er klar over dette, er det vondt å forsvare såkalte "short cuts" og argumenter om mer økonomisk bygging. Å la vær å male under konstruksjonen har historisk sett, vært den største "short cut" av alle, men er heldigvis den enkleste å unngå.
Er du tilfeldigvis på ferie i Middelhavsland. ta en titt på trebåtbyggingen der. Det skjer nærmest overalt fortsatt ute på gaten. Oransje mønjete spanter stikker til værs og før dagen er omme, er alt malt.