Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd, utvalg for møbler og innredninger ved Eirik Raknes, har gjort endel undersøkelser lo forbindelse med forskjellige midlers effektivitet, anvendelighet og ulemper og sammenfattet dette i nedenstående rapport :

De fleste blekemidler for tre virker på den måten at de oksyderer vedens farvede bestanddeler og bryter dem ned til mer eller mindre farveløse forbindelser.

Den aktive komponent i disse blekemidler er som oftest vannstoff­peroksyd, som fåes kjøpt som en 35% oppløsning. Vannstoffperoksyd "er ganske stabil i nærvær av visse syrer, men kommer de i kontakt med alkali, spaltes den til surstoff og vann. I spaltningsøyeblikket opptrer surstoffet i en spesiell aktiv form (atomært surstoff), og det virker da kraftig blekende .

Disse forhold benytter man seg av ved bleking, idet man lar peroksyd og alkali reagere med hverandre i selve veden. Den kraftigste virkning får man ved å bruke kaustisk soda, .som f ;eks. etter følgende resept:

1. 15% kaustisk soda i vann

2. 35% vannstoffperoksyd

3. 15%eddiksyre i vann

Oppløsning 1 smøres først på (ved kraftige flekker av f.eks. blåved strykes to ganger med 10-15 minutters mellomrom), og får tørke helt, gjerne natten over. Nå påføres oppløsning 2, og man lar det hele tørke inn. Påføring av 2 gjentas til den Ønskede virkning er oppnådd . Man vasker nå godt med vann, og etter tørking nøytraliseres med oppløsning 3. Til slutt vaskes grundig med vann.

Dette blekemiddel er meget kraftig, og selv ganske sterke blåved­flekker blir borte, eventuelt etter gjentagelse av hele prosessen.

En ulempe er det imidlertid at blekingen er så omstendelig og arbeidskrevende, og metoden er lite økonomisk.

Et enklere og mer Økonomisk, om ikke fullt så 'kraftig blekemiddel er følgende:

1. 35% vannstoffperoksyd
2. konsentrert ammoniakk (ca. 25%)

Peroksyd påføres og får trekke inn i veden. Deretter påføres ammoniakken, og det hele får tørke inn. Behandlingen kan gjentas etter et par timer om Ønskelig. Etter tørkingen (det er som oftest nok å tørke natten over) er blekingen ferdig. Vasking eller nøytralisering behøves ikke, og treverket kan nå overflatebehandles.

Dersom dette middel gir for kraftig bleking, kan man fortynne oppløsningene med vann. Man kan også blande peroksyd, vann og ammoniakk (henholdsvis 20) 20:1 og 2 deler f.eks.), men blandingen må brukes ­straks, da den ellers taper seg. Før man går i gang med bleking bør man alltid gjøre noen prøver for å se om den tilsiktede effekt oppnås.

Enkelte bleker med peroksyd uten å etterbehandle med ammoniakk " ,og hevder at bare man lar treet tørke ca. 48 timer etterpå, så får man ingen ulemper. Dette er nok bare delvis riktig. Spesielt tekstiler kan lett bli Ødelagt om de kommer til å ligge på slike flater, og ved overflatebehandling er det stor fare for blærer i lakken.

Ettervasking med ammoniakk er derfor i høy grad å anbefale. 

De her nevnte blekemidler er på grunn av de kraftige alkaliske oppløsningene litt vanskelig å bruke på eik og andre treslag med mye garvesyre. Til slike tresorter anbefales følgende:

1. 35% vannstoffperoksyd

2. 625 gram vannglass
3. 55 gram 25 %ammoniakk
4. 290 gram vann

Først påføres vannstoffperoksyd, og man lar den trekke inn i veden. Deretter påføres oppløsning 2. Det legger seg en hinne av vannglass over veden, og denne hindrer til en viss grad det avspaltede surstoff i å forsvinne, slik at blekevirkningen forsterkes.

Etter fullstendig tørking skrapes vannglasshinnen av, og man pusser bort resten med sandpapir.

Flekkvis bleking er vanskelig å foreta, slik at skjolder unngås. Har man kraftige flekker, f.eks. av blåved, kan man bleke dem først, og når de er omtrent borte, blekes hele flaten.

Bleker man finerte flater eller sammenlimte deler, må man forvisse seg om at det benyttede lim har tilstrekkelig vannfasthet.

Alle de her nevnte blekeoppløsninger inneholder vann, og treet bør derfor vannbeises og pusses før bleking. Etter blekingen er det da tilstrekkelig med en ganske lett pussing med fint sandpapir.

De her nevnte blekemidler kan også brukes f.eks. på teak. Dersom den farven man får virker for grå, kan teaken gis en gyllenbrun fargetone ved at man beiser med en svak oppløsning. av kaliumbikromat i vann (0,5 til 3%) alt etter som hvor sterk farging man ønsker.

For øvrig kan tre som er bleket etter disse metoder uten ulemper beises og lakkeres, så fremt blekingen er ordentlig utført.

Ved bleking av furu kan man oppnå en meget lys og pen farge, men ved påvirkning av lys og luft vil treet forholdsvis snart bli gult igjen, Gulningen kan i noen grad motvirkes ved at man lakkerer med lys­beskyttende lakk .

Både vannstoffperoksyd,  kaustisk soda ., eddiksyre og ammoniakk har etsende virkning på metaller. De må derfor oppbevares i kar eller krukker av glass eller steintøy, og til påføring må ikke brukes pensler o.l. som har deler av metall.

Kaustisk soda kan påføres med en gummisvamp på et skaft, eller med treull viklet om en pinne. Peroksyd og  ammoniakk kan påføres med pussegarn  viklet om en pinne o .l.

Bruker man koster til påføringen, må de ha bust som tåler de nevnte oppløsninger (nylon eller kokos).

Disse  blekeoppløsninger angriper huden meget sterkt, og man bør(SKAL) bruke ­gummihansker. og helst også beskyttelsesbriller under arbeidet. . Har man fått skvetter på hendene, vaskes med. vann. Følgende nøytraliseringsmidler kan også brukes:

Mot kaustisk soda og sterk ammoniakk:

Oppløsning av borsyre i vann eller sitronsaft.
Meget svak eddikoppløsning. kan også benyttes .

Mot sterk eddiksyre:

Såpe og vann, natronoppløsning,  svak ammoniakkoppløsning.

Mot peroksyd:

Oppløsning av natriumsulfitt i vann .

Har man fått peroksyd i øynene skylles med rikelig vann, og man bør helst også søke lege.

Når det  gjelder  "blåved"  forbindelse med båter, bør vi gjøre  kjent:

"Vær for øvrig oppmerksom på at ordet "blåved" refererer seg til blåsoppflekker på gran og furu. Blåflekker på eik skyldes, som De sikkert vet, at treet har vært i kontakt med metall og fuktighet.
Slike flekker på eik fjernes med oksalsyreløsning og etterfølgende vasking. med rent vann ”

(Sandefjord, april 1971)