I 1916 begynte ingeniør Tønnes Haukebø konstruksjon og produksjon av motoren Heimal, og etter vanskelighetene i 20-årene stanset fabrikken helt i 1928, men oppsto igjen med nye eiere i 1929 under navnet AS Heimdalmotor. De produserte motorer opp til 180 hk på to sylindrer, men de aller fleste var relativt små motorer, hvorav 11 hk Heimdal var en kjent og populær motor.

Motorproduksjonen opphørte først på 60 tallet. Like før krigen var jeg flere ganger inne i fabrikken, og det var da i hovedsak disse 11 hk og 8 hk som var i produksjon i serier på 5-6 stykker, så vidt jeg kan juske. Det arbeidet ca. 10-15 mann på fabrikken.

I Brunvoll sitt arkiv har jeg kommet over en kopi av en fortelling om Heimdal sin historie skrevet av ingeniør Tønnes Haukebø 17. oktober 1960. Jeg finner det riktig å ta med det meste av dette her. Sitat

Under første verdenskrig 1914 - 1918 oppstod der i 1915-16 en høykonjunktur i fiskieriene, fremkalt av at England kjøpte opp "det frie marked" alle de fiskeprodukter som var råd å få kjøpt til så høye priser, at Tyskland ikke skulle greie å skaffe seg disse matvarer. Denne politikk fra Englands side førte til, at alle båter og motorer som var å oppdrive her i Norge blev satt i stand. Og efterspørselen efter nye motorer ved de Norske motorfabrikkene var langt større enn fabrikkenes produksjonskapasitet.

På grunn av forskjellige arbeider som ingeniør Haukebø da hadde blev han kjent med disponent Hans Gjeitvik, som da styrte Rauma Støperi (senere Molde Støperi). Gjeitvik forstod, at det kunne være en fordel for Rauma Støperi å ha en fast avtaker av støpegods i en ny fabrikk, hvor støperiet var økonomisk interessert. Og det er meget sansynlig at den første idetil en slik fabrikkblev fremsatt av hr. Gjeitvik og han hadde da forutsatt, at Haukebø skulle bli disponent. Og da det blev snakk om navn på den nye fabrikken, blev et forslag fra Gjeitvik om å kalle fabrikken "Heimdal" godkjent på den konstituerende generalforsamling. Tidlig på vinteren 1916 blev selskapet konstituert med en aksjekapital på kr 20,000,-. Aksjonærer var flere av byens formående menn som kjøpmann Søren Aandahl, bakermester A. Schistad, lensmann Rønning, Rauma Støperi, Møre Støperi, Volda, Disponent Gjeitvik og ingeniør T. Haukebø.

Der blev innkjøpt 1200 m2 tom straks vestenfor bygrensen, og der ble bygget et fabrikklokale i en ettasje, 30 nm lang og 12 m bredt, utført i "Ålesundmur" og med fritt bærende takkonstruksjon i tre med papptak. Oppvarming med vedovner. Man fikk elektrisk kraft fra Molde kom. Elektrisitetsverk, skjønt dette stadig var i vannmangel i vinterstiden og skjønt fabrikken altså lå i Bolsøy. Til driften blev kjøpt en el. motor på 10 hk. Men til reserve kraft måtte der kjøpes inn en mindre "Nidaros-motor" med batteri tenning. Det viste seg å ble vanskeligere enn tenkt å få kjøpt noenlunde brukbare værktøymaskiner av den størrelsen som trengtes. Fra Sulitjelma Gruber blev innkjøpt en utrangert flatvanget akseldreiebenk og en planskivedreiebenk. Gamle dårligere greier. En gammeldags "høvl" ble kjøpt på Vestnes. Noe senere fikk man kjøpt en shaping. Fra Oslo blev der kjøpt en "vegg"-radial-boremaskin for plateverksteded. Da der i denne maskinen ikke var større vertikal bevegelse enn den som borespindelen hadde, blev der laget et hev- og senkbart bord på 4 flatgjengede skruer, men det blev tungvinte greier. Man fik kdog kjøpt en ny 200 x 1500 mm prismevanget dreiebenk fra Nielsen & Winter, Danmark og en lett 150 x 1500 mm dreiebenk fra Løwener-Mohn, Oslo, og en ny søyleboremaskin fra Progress, Oslo.

Det blev fra starten lagt opp 3 motorstørrelser 12, 20, og 30 hk - senere kalt 20, 30 og 42 hk. Dette var veivkasse spylte totakts glødehodemotorer. Tidlig på høsten 1917 blev der innført oljerasjonering i landet, og dermed var det slutt med efterspørselen efter motorer. Den alminnelige konjunkturutviklingen blev nu meget uheldig, med stadig stigende varepriser, så hvis man solgte motorer til fast pris og hadde litt lang tilvirkninstid, ville man tape penger. Sitat slutt 

Heimdal slet,  i likhet med de fleste motorfabrikkene i landet. Faktisk startet probemene for de fleste allerede i 1917., men slo fullt ut fra 1920. For Heimdal endte det altså med konkurs i 1928. Ingeniør Haukebø som egentlig hadde større interesser som konstruktør enn på den økonomiske siden av driften, gikk trett i denne økonomisk vanskelige tiden. Han ble etter å ha søkt, ansatt i nyopprettet stilling som bilsakkyndig i Møre og Romsdal den 1.januar 1927.

Tønnes Haukebø var forøvrig medvirkende til at det som senere ble kalt Romsdalsformelen ble til. Han skriver det slik: I 20-årene blev det arbeidet for å få frem en beregningsformel som motorfabrikkene kunne bli enige om. Fra Heimdals side ble en slik formel utarbeidet

av ing. T. Haukebø men det fikk ikke alminnelig tilslutning. Denne formel (Mo1de-formelen) har dog hatt innflytelse på hk betegnelsen ved fabrikkene.

A/S Heimdalmotor, som fabrikken ble hetende etter konkursen, leverte fra 1929 til ut 1970 i følge 50-årsjubileumsheftet 967 motorer. Det ble levert 22 forskjellige sylinderstørrelser til ensylindrede og 9 forskjellige varianter av tosylindrede motorer. Fra 1929 til 1965 leverte Brunvoll 1100 motorer med mer enn dobbelt så stor arbeidsstokk og uten avbrekk i den dårlige tiden. Det betyr at gjennomsnitt-størrelsen på Heimdalmotorene må ha vært vesentlig mindre enn Brunvoll sine. Mens Brunvoll leverte 200 motorer fra 1914 til 1929, opererer Heimdal med 1398 fra 1916 til 1928 da konkursen kom. Selv om de aller fleste var små motorer, velger jeg a tro at dette antallet er feil. Dersom det skulle være korrekt, leverte Heimdal flere motorer enn Gideon I tiden 1907 til 1926. Altså flere på 12 år med 10 til 15 mann, enn Gideon på 19 år, med variasjoner fra 15 til 100 mann.

Gideonmotorene var også jevnt over små. I følge Professor Lutz sin oppstilling av 1927 hadde Heimdal levert 140 motorer til fiskeflåten til 1. januar 1926, noe som høres mer riktig ut. Dette ser forøvrig ut til å stemme med det som vi hørte i læretiden, Heimdal begynte nr 1001.

I 1919 ble Chr. Stensaa opptatt i Heimdal Motorfabrikk A/S. Stensaa hadde et lite verksted i blikkenslager Hansens gård ved foten av Myrabakken. Der produserte han noen 3 hk motorer antagelig fra ca 1915, da Mathias Hjelset sitt verksted i samme gård ble solgt. Han hadde påbegynt en 5 hk som han tok med seg over til Heimdal. Stensaas motor bar navnet Romsdølen.