Utdrag fra bøkene «Brødrene Brunvoll Motorfabrikk» og «Kamp & Strid» av Oddmund Brunvoll

Brødrene Andreas og Anders Brunvoll startet i mai 1912 oppbyggingen av sitt verksted på Harøy i Sandøy kommune. Dette var først og fremst beregnet for reparasjoner og produksjon av linespill drevet av motorer. Dette hadde Anders konstruert i den tiden han gikk i lære på Finnøy sitt verksted som på den tiden hadde startet med motorproduksjon.

Andreas Brunvoll begynte den 3 januar 1902 i smedlære på Finnøy sitt verksted som på den tiden holdt til i kjelleren i Nils Finnøy sitt våningshus. Han sluttet etter endt lære i april 1904 og drev som selvstendig smed en tid i gårdsmien på Brunvoll. Dette gav imidlertid ikke nok inntekter for fortsatt drift (se s.25 "Utdannelse og læretid" i boken "Kamp & Strid"). Våren 1905 var Andreas tilbake på Finnøya, og som han sier, stod han ei tid som eldsmed. I 1906 var han også begynt som dreier og som han sier; "Det vart meir og meir dreiing". Andreas var med andre ord først og fremst smeden og maskinarbeideren da de begynte sin drift i 1912.

Sommeren 1905 begynte hans bror Anders i lære på Finnøy og stod en kort tid i begynnelsen som oppslager i smia under sin bror Anders. Anders ble mest montørmekaniker, men var innom alle faggrupper, slik læretiden ble for mekanikere på den tiden. Anders utviklet seg i læretiden til å bli en kreativ person med skaperevner.

Som det fremgår av historien kom Finnøy i gang med å bygge totaktsmotorer allerede fra 1905. Firtaktsmotoren, som for det meste ble produsert i Ålesund på grunn av manglende maskinpark på Finnøya, var på vei ut. Den siste var, etter hva jeg har fått høre fra Finnøy, levert derfra i 1907-08.

Fordi firtaktsmotoren var på vei ut, var det ikke vanskelig for brødrene å få kjøpt støpegods fra Nils Finnøy til å bygge en motor til to av sine brødre. Det var brødrene Andreas og Anders som var initiativtakerne til prosjektet. Arbeidet ble utført på overtid i den tid hvor normal arbeidsuke var 60 timer. Andreas sto for metallstøpningen og dreiearbeidet for denne motoren og det var han som hadde kjøpt inn støpegodset. Det var Andreas som konstruerte reguleringsanordningen og sto for selve sammenpassningen, utformingen for øvrig og monteringen. Mekanikerfaget hadde de lært på Finnøya. Det pussige er at dette, meg bekjent, til da var den første tosylindrede og også den første motoren som var bygd på Finnøya før 1908. At det var brødrene Brunvoll som bygde den, er kanskje enda pussigere. Andreas har et sted skrevet om sin bror følgende; "Andreas var ein framifra motormann. Eg kan trygt segja at han var eit flogvit paa aitt omraade".

Dette prosjektet, sammen med Anders sin linepillkonstruksjon var nok medvirkende årsak til at de startet sitt verksted i 1912. De hadde med stor nøkternhet da spart opp nok penger til at de kunne komme i gang.

På denne tiden var det stor etterspørsel etter motorer og Finnøy hadde små sjanser til å levere nok motorer til nærområdet. Derfor fikk Brunvoll kjøpe støpegods hos Finnøy til å bygge 6 motorer som de selv solgte og samtidig benyttet anledningen til å flette inn egne ideer og konstruksjoner i disse. Disse ble levert i 1914 og 1915.

I 1915, kom den første nye konstruksjonen K 42. Denne konstruksjonen gjennomgikk mange endringer gjennom tidene og ble produsert i hele 50 år. Alle disse motorene kunne fornyes gjennom årene og en av dem som ble levert i 1917, og ved flere anledninger senere var ved fabrikken for modifiering, ble i 1958 solgt for 8000 kroner. Den var da montert inn i en annen båt uten at den ble overhalt og var i drift i alle fall ennå til den var mer enn 50 år gammel i 1968.

Den yngste av brødrene, Arthur Brunvoll, min far, begynte i lære på Finnøya den 30 oktober 1908 og gikk i hovedsak gjennom den samme læren som sine brødre, men likevel mer i likhet med Anders. Han fikk også med seg mye av den utviklingen som Finnøy hadde gjennomgått fra våren 1912 da hans brødrene sluttet der. I 1915 ble arbeidsmengden for Anders, som sto for den videre utviklingen i deres produkter og nye verksted, så stor at de ansatte Arthur som formann for verkstedet i januar 1916.

Andreas hadde på denne tiden ansvaret for innkjøp, salg og korrespondanse. Men i mellomtiden drev han også som firmaets smed og dreier. Fagmessig var de med andre ord sterkt skodd.

Da brødrene Brunvoll, den 1 mai 1918 tok i bruk Jens Engstrups fabrikk i Molde, som de kjøpte allerede i januar, ble Arthur sine sparepenger nok til at han kom inn som lik eier i firmaet.

Da Anders døde barnløs i februar 1922, drev Andreas og Arthur firmaet videre som eneeiere til andre generasjon kom inn som medeiere i 1938.

Brunvoll leverte gjennom tidene 30 forskjellige typer og størrelser av ren egenkonstruksjon utenom de 5 typene de kjøpte en del støpegods fra Finnøy til i den aller første tiden. Den siste motorkonstruksjonen fra Brødr. Brunvoll Motorfabrikk, var M-serien, som ble levert med 1,2,3 og 4-sylindre, henholdsvis 70, 140, 220 og 280 hk. M-serien gjorde seg bemerket ved at brennoljeforbruket ble målt helt ned i 190 gram pr hestekraft time.

Brunvoll leverte gjennom tidene 1327 Brunvollmotorer og vel 200 ombygninger av andre motortyper som ble tatt inn i bytte ved salg av nye motorer.

Modeller: alle motorer produsert ved Brunvoll var 2-takt semidieselmotorer.