Type  C 65

Dette ble en videreutvikling av den tidligere C63. Den fikk ny bunnramme og veivaksel med slaglengde 400 mm, men beholdt sylinderdiameteren 360 mm. Dette ble en motor som var god for 80 hk med 280 omdreininger i minuttet. Den første ble levert i 1935 og den siste i 1942, tilsammen 8 stykker.

Dette var altså en glidelagermotor og var egentlig i største laget på en sylinder, men det var en motor som det egentlig aldri var noe tull med.

Den siste av denne typen ble levert til Laurits Vestad, Harøysund.

Dette var den første glidelagermotor jeg fikk befatning med, og jeg fikk i oppdrag a stope kvitmetall inn i rammelagrene på den.

Etter at Svein Erlandsen deretter hadde dreid dem, fikk jeg også arbeidet med å skrape dem inn etter veivakselen. Dette var første gang jeg skulle skrape inn rammelager i en glidelagermotor, og til og med en av den største typen som ble produsert.

Akkurat denne jobben var det far som satte meg til, det var han som overvåket hva jeg gjorde, og det var han som viste meg fremgangsmåten både med farging og skraping. Årsaken til at det var far som ble min læremester en stund med denne motoren, var at Olaus 0 holdt på med en montering i båt. Han hadde akkord på den monteringen, og det ville gi ham dårlig fortjeneste om jeg skulle bli med ham på dette arbeidet.

For meg var det kanskje heldig, for jeg fikk instrukser fra en ny person, i dette tilfellet min far. Det muliggjorde en viss «distanse» til de fagfolk som ikke hadde utført slikt arbeide på så stor motor. I alle fall, det hele endte med at jeg utførte alt arbeidet på denne motoren frem til at veivhuset var montert. Den videre fremdriften av denne motoren ble utført av Olaus 0 og meg i fellesskap.

Det jeg husker best fra dette arbeidet, var at jeg aldri syntes at fargingen av lagrene ble bra nok slik at den skulle holde for den kontrollen som ville komme fra de som da var «svenner., og selvfølgelig var meningsberettiget.

Den avgjørende kontrollen var det far som stod for, og den talte mest for meg. Svennene hadde talerett, og de ble alltid hørt på, men deres meninger ble ikke alltid fulgt av andre svenner, fordi meningene dessverre av og til var farget av en form for egoisme. Læreguttene skulle bare gjøre slik som de ble anvist av den de var underordnet.

Men, kanskje det som her er blitt kalt egoisme heller var en måte å holde yngre unna på, for å beholde sin egen verdighet. Selv om det snakkes om at solidariteten på arbeidsplassene var stor i tidligere tider, er det en realitet at det var så forskjellig med det.

Rangordninger var det mange av, selv om de ikke var nedskrevet.

Hvorfor det var slik, har jeg aldri blitt klok på, men jeg mener å ha konstatert at slike ting er det med årene blitt mindre av.

Kanskje er det jeg som ikke ser fordi jeg er blitt for gammel, eller kanskje problemene var mindre enn det jeg dengang syntes å oppleve. Og kanskje opplever de unge de samme situasjonene idag som jeg gjorde den gang, uten at jeg idag er istand til å se det. I alle fall ble denne motoren en jeg fikk anledning å følge både gjennom Iæretiden og senere.

Det må fortelles om de problemene som oppsto med den første C 65 motoren som ble levert til en av de vanskeligste kundene firmaet hadde. Når slaglengden ble øket fra 380 mm til 400 mm måtte selvfølgelig sylinderen fra C 63 forlenges. En eller annen hadde, som så ofte skjer, selvfølgelig glemt noe. I dette tilfellet ble smøreoljeinntakene til sylinderen ikke flyttet når slaglengden ble øket og sylinderen ble gjort lengere. Dette medførte at smøreoljen kom inn i sylinderen for høyt oppe og resultatet ble at motoren kastet en mengde smøreolje ut gjennom eksosrøret og ut over hele båten.

Det var Severin Krogset som reiste til Nord Norge og konstaterte feilen, som endte med at det måtte leveres en ny sylinder. Eieren var kjent som en driftig fisker, men med et ekstra hissig gemytt. Dette var forresten den tredje motoren han kjøpte, så slik sett var han en god kunde. I 1922 kjøpte han en B 28, og i 1929 kjøpte han en N 48, og altså i 1935 en C 65.

Krogset som hadde fått den utakknemlige jobben å se på hva som var galt, fikk en overhøvling av en annen verden. Han var av den typen som ikke sa så mye, og om det var en egenskap han hadde eller om det var for at han alltid hadde munnen full av skråtobakk, skal jeg ikke si. Så vidt jeg har forstått, tok han sakene sine og reiste hjem umiddelbart.

Heldigvis fikk de rettet feilen og fikk sendt ny sylinder få dager senere, men så vidt jeg har hørt, var det visse vansker med å få mann til å reise for å montere den.

Det gikk i alle fall bra tilslutt også denne gangen.