Rud. Kramper & Jørgensen kom til Molde I 1907 og etablerte sin bedrift, Motorfabriken A/S «GIDEON», som eget selvstendig firma. Dette var imidlertid en avlegger av Rud, Kramper & Jørgensen, i Horsens, Danmark, som var «en av de ældste i Skandinavien og fabrikerne, Skandinaviens største specialfabriker for firetaktsmotorer». Gideon i Molde produserte de samme motorene som ble produsert i Danmark, men i hovedsak firetakt glødehodemotorer den første tiden.

Da Gideon startet opp i Molde i 1907 hadde Finnøy allerede levert både firetakt og totakt motorer. Hjelset hadde produsert sin første totakter og muligens kommet i gang med flere. Brunvoll hadde laget sin tosyldrede firetaktmotor. Theodor Tande, Bjørnsund, kom med sin motor samme året som Gideon begynte i Molde.

Gideon hadde sin storhetstid de første årene mens enda firetaktmotorene var populære. Sofus Jørgensen hadde imidlertid så stor tro på firetaktsmotoren at han kom for sent inn på markedet med sin totakter i 20-årene. Sofus Jørgensen var ikke utdannet ingeniør, men var utlært smed og hadde tilegnet seg en god og allsidig praksis. Rud. Kramper & Jørgensen, Horsens, som var spesialister på firetaktsmotorer, hadde heller ikke tilegnet seg kompetanse på totaktere. Og da Horsensfirmaet gikk konkurs i 1920, opphørte samarbeidet med Rudolf Kramper. Sofus Jørgensen, som altså med sin tro på firetakts glødehodemotorene verken hadde kompetanse på totaktere, eller teknisk støtte fra det tidligere moderfirmaet, fikk nå store vanskeligheter. Gideon sin totakter kom først i 20 arene, sannsynligvis i 1922-1923, men den ble ingen suksess, og grunnen til det er sikkert å finne i de ovenfor nevnte årsaker. Det synes også som om konstruksjonen ble en hastesak etter at firmaet i 1921 med nød og neppe gikk klar av en konkurs.

Et annet dansk firma som hadde suksess med sin firetakt motor, nemlig Alpha, hadde heller ingen suksess med sin totakter som de arbeidet med fra i 1923 og enda i 1928 ikke var blitt anerkjent som konkurransedyktig. Firetakt glødehodemotorene hadde sin glanstid frem til slutten av første verdenskrig, Gideon hadde en tid 100 ansatte i to skift, og hadde til i 1920 hatt en produksjon på ca. 1000 motorer. I følge Professor Lutz hadde de levert 1164 motorer til fiskeflåten før 1927. I 1927 så ikke Bankinspeksjonen noen mulighet til å hjelpe Gideon med ytterligere kreditt og måtte derfor slå firmaet Gideon konkurs. Gideon kom i gang igjen, men arbeidet svært tungt. På toppen av det hele ble Gideon rammet av storkonflikten på arbeidsmarkedet i1931. Og i 1933 var det oppsigelser og driftsstans. Mye av Gideons vanskeligheter lå nok i store gjeldsposter, men det spørs om ikke utgiftsiden var for stor de årene det gikk godt, og at nedbetaling av lån kom for langt ned på prioriteringslisten. Dessuten ser det ut for meg som Gideon skulle ha med seg alt om motor og utstyr i sitt leveringsomfang til båt istedenfor å konsentrere seg om det de kunne og heller forsøke å videreutvikle det. Det lønner seg sjelden å spre seg for mye uten at man har rikelig med ressurser til det. Det er mye sannhet i: «Skomaker bli ved din lest».

I heftet: «Fra Molde og omliggende distrikters Næringsliv 1914», finner man at moderfirmaet i Danmark allerede først på 1900-tallet hadde en allsidig produksjon, og jeg siterer følgende: 

I de første aar blev denne motor væsentlig fremstillet som stationær motor for landbrug og mindre industri. Senere, da elektriciteten begyndte at faa sterk opsving optokes fabrikationen av sugegasmotorer særlig for lysanlæg, og av disse er der leveret en mængde. Det største antal nogen enkelt fabrik i Skandinavien har leveret. I de senere aar er ogsaa fabrikationen av de verdenskjendte Diesel-motorer optat, og er der allerede igang et betydelig antal anlæg. Selv til fartøyer er disse motorer leveret i drift og størrelse op til150 HK. I begyndelsen av dette aarhundre, da man begyndte at anvende motorer i almindelige fiskefartøier, kastet firmaet sig meget energisk over denne fabrikation, og har til fartøier leveret tusindvis av motorer, hvorav den væsentigste del benyttes i Skandinavien; men er der ogsaa eksporteret et ganske betydelig antal til Nord Amerika, Brasilien, Sydeuropa og Russland - ja selv paa Samoaøerne anvendes «Gideon»-motorer».

Det er denne gren av virksomheten, fartøismotorer, som fabriken i Molde har kastet sig over, og som i den korte tid har utviklet sig betydelig. Fabriken blev i 1907 sat i gang med 10-15 mand, og har siden gjentagende maatte utvide sine lokaler og anskaffe nye specialverktøimaskiner, saa den nu til sine tider har omkring 100 arbeidere. Med denne arbeidsstyrke har den produceret flere hundre motorer aarlig. Alt leveret pa den norske kyst Der findes neppe et sted paa kysten, hvor «Gideon» motoren ikke er kjendt.

Allerede før 1920 begynte Gideon a eksperimentere med traktorer, og en slik ble prøvet inne på Årø i 20-årene. Det ble produsert bare denne ene, så traktorene ble heller ingen suksess. Derfor må vi anta at traktoren teknisk ikke holdt mål som produkt og derfor var uselgelig. Eller kanskje var det bøndene i det nære markedet som ikke var modne for traktorer enda? Moderfirmaet i Danmark hadde tidlig også produsert noen biler ved navn Horsens. På Industrimuseet i Horsens finnes en brannbil av dette merket så Jørgensen hadde muligens noe erfaring også på kjøretøyer. Rud. Kramper & Jørgensen produserte forøvrig i Danmark også lokomobiler og en mengde varianter av forskjellige maskiner.

Om traktorproduksjon kan nevnes at det i 1918 ble stiftet et selskap ved navn Norsk Motorplog i Tenfjord. Tegningsinnbydelsen til aksjeselskapet fortalte om en aksjekapital på maksimum kr 400000,- minimum kr 300000,-. Der ble det produsert en traktor som ikke var brukbar, så produksjon kom ikke i gang. Enten visste Jørgensen lite om denne eller sa tok han ikke lærdom av andres feil. Jeg tror at det hell Jørgensen med sin kreativitet og med sine tidlige produkter hadde hatt, gjorde ham delvis uimottakelig for den erfaring hans nærmeste omgivelser gjorde. Og at det også var en av grunnene til at Gideon kom for sent i gang med sin totaktsmotor.

Lysaggregater var også en tid på produksjonsplanen, men hvor stor denne produksjonen vites ikke. Sommeren 1997 kom jeg over en motoren til et slikt aggregat på Norsk Motor museum i Skånevik. Dette var et nydelig og vel bevart klenodium som viser at Gideon den tiden denne var produsert kunne levere fine produkter.

 I følge et intervju Jarle Sanden hadde med mekaniker Niels Rasmussen 21/2 1985, kjøpte Gideon på en utstilling i Brussel i 1910 et patent på det såkalte Brons-systemet. I ovennevnte hefte fra 1914 står det at: 

Firmaet kjopte i 1912 retten til at fabrikere den hollandske høytryksmotor Brons, som foruten i Norge er patenteret i de fleste lande. Denne motor - som første gang var utstillet paa verdensutstillingen i Bryssel – blev der tilkjendt guldmedalje, og er nu meget meget utbredt saa at si overalt. Patenterne til de forskjellige lande er solgt til de aller betydeligste motorfabrikker. I Tyskland till en av verdens største: Deutz-Køln. Bronsmotoren har i al væsentlighet de samme fordele som Dieselmotoren, men betydelig mer enkel i sin konstruktion, samtidig med at den er billigere at anskaffe. Driftomkostningene er ved denne motor som ved Dieselmotor meget smaa, og der anvendes urenset olje. Fabriken leverer sine Bronsmotorer i Alle størrelse, og fra sin fabrikk i Danmark, Dieselmotorer opptil flere hundre hk. I det hele fremstilles og leveres motorer av alle størrelser og av enhver art – for bensin, petroleum raaolje og kul.

Patenter er ment som beskyttelse for et produkt i et bestemt antall år for å hindre at andre leverandører skal ta opp produksjon av produkter som patenthaveren har hatt store utgifter til a utvikle. Men patenten er ikke noen garanti for at produktet er godt. Vi har registrert at mange patenter bare er blitt et tegnebrettprodukt uten verdi. Men kan patenten selges gir den inntekter til selgeren, mens det gjerne er kjøperen som må utvikle produktet. I min skoletid satte Birger Hatlebakk dette på spissen. Han sa at dersom vi noen gang fikk en patent kunne vi gjerne gi den bort, for a søke om patent er det samme som a fortelle alle konkurrenter hva du holder på med. Konkurrentene kan da ofte finne andre losninger som omgår patenten. Uten patent kan du ofte produsere i mange år før konkurrentene oppdager hva du har laget. Brons systemet ble solgt til mange land uten at kjøperne hadde hell med seg.

Brons systemet hadde gitt store skuffelser til de som hadde prøvd det. Slik gikk det også med Gideon, de kjøpte seg faktisk store problemer. I følge intervjuet med Rasmussen, sluttet Gideon produksjonen allerede i 1916-1917. Rauma Mølle og Solemdal Møbelfabrikk hadde slike tresylindrede Bronsmotorer som driftsmotor en stund. Bronsmotoren ble ingen suksess for Gideon, og jeg har ikke hørt om andre som hadde det heller. Uten a ha fått til en konkurransedyktig totakt semidieselmotor, forsøkte Gideon seg med en ren dieselmotor, noe som også endte i en gedigen fiasko. Gideon fikk forresten statsstøtte på kr. 50.000,- for dette prosjektet sa vidt jeg har forstått. Den ene som ble laget var en tresylindret som faktisk ikke var tilstrekkelig dimensjonert. Den ble derfor ombygget til semidiesel og montert ferga «Lahela».

I kapitlet diverse historier forteller Helge Bjørset noe om denne motoren.

Prosjektering og tegning av bilferger var fra 1934 og frem til 1938 nesten a regne som et hovedprodukt, selv om fergene ble bygget på forskjellige verft. Fabrikken kjempet i flere år med sine problemer og ble etter noen tragiske år nedlagt i 1939. Fabrikken ble da overtatt av Olav Eidhammer som da startet A/S Heureka. Produksjonen var stort sett den samme, men selv om det i en annonse gjengitt i Den Norske Industri, bind V, står Motorfabrikk, mener jeg det ikke ble produsert motorer. Derimot mener jeg at Sofus Jørgensen produserte en 60 hk tosylindret i krigens dager i Ålesund. Om han produserte flere vet jeg ikke. Sofus Jørgensen drev i alle fall gjennom andre verdenskrig med produksjon av reservedeler i Ålesund. Etter krigen fortsatte han med samme arbeidet sammen med sin sønn Åge i en brakke på Utstillings-plassen i Molde. Jeg mener Sofus Jørgensen må ha vært godt over 80 år den ene gangen jeg hadde et ærend til denne brakken og snakket med ham. Han hadde hatt en lang arbeidskarriere, men den ga ikke slike frukter at han kunne nyte en rimelig tilværelse som pensjonist. Han matte ha vært en skuffet og bitter mann på sine siste dager. Kontrasten til brakken han arbeidet i på Utstillingsplassen, finner man på side 20 i Molde Bys Historie III, som viser en reklametegning som skulle vise Gideonfabrikken i Molde. Dette var nok fremtidsplanene, men virkeligheten var omtrent halve størrelsen.

I 1999 ble den gamle Gideonfabrikken som 10 år hadde tilhørt Heureka, kjøpt av A/S Heimdalmotor. I 1999 tilhørte dette området Molde Nye Stadion.

Men til Gideon hører det også med en annen historie. I Folkeminne fra ytre Romsdal, Aukra Sogenemnd 1978, finnes en interessant artikkel om Mads Hukkelberg. Han var av gammel smedslekt og reiste til Trondheim for a komme i smedlære. Da han som 22- åring i 1890 hadde fatt sitt svennebrev, dro han hjem til Aukra og overtok smia etter faren. Jeg siterer fra nevnte Folkeminne:

 Omkring hundreårsskiftet begynte folk å snakke om eksplosjonsmotorar som drivkraft. Ikkje rart at slike tankar vekte interesse pa kysten. Og Mads såg med ein gong kva nytte dette kunne ha for fiskeria. Som interessert mekanikar studerte han på kva slags eksplosjonsmotor som kunne passe best for fiskebåtane der ute. Han fatta særleg interesse for den danske motoren «Gideon» og reiste ens ærend til Danmark for a ta kontakt med fabrikken. Han arbeidde en stund ved fabrikken, og det endte med at firmaet engasjerte Mads som agent for motoren i Noreg. Såleis vart det at Mads tok til å reise langs med heile kysten i fiskeridistrikta for a syne folk fordelane ved å gå over til motordrift. Han reiste mellom Finnmark og Lister og selde og reparerte motorar, og gjorde såleis mykje til omlegginga i fiskeria som gjekk føre seg den tida. Avsetninga av Gideon-motoren etter kvart så stor at firmaet, visstnok etter Hukkelberg sitt forslag, fann det tenleg å opprette ein filialfabrikk i Noreg. At det blei Molde som fekk fabrikken, har Hukkelberg ein stor del av æra for. Det var nemleg ein viss strid om fabrikken skulle plasserast i Ålesund eller i Molde. Etter at fabrikken var kommen godt gang, trekte Hukkelberg seg ut, og fekk såleis meir tid til å ofre seg for det som i minst like stor grad interesserte han; heimbygda, slekta og soga. Sitat Slutt

Om danskene og Gideon kan man si at de kom fra et land med godt utbygd mekanisk industri. De hadde mye godt verktøy og gode maskiner, og de kunne å bruke det. På Nordvestlandet var det mer spartansk slik, så de hadde mye å lære bort i produksjon. Men hovedsaken var nok å lære bort for selv å kunne betjene det norske markedet, og slik gjøre en god forretning. Det klarte både Gideon og Jens Engstrup i noen år, fordi de kom i gang med komplette fabrikker i en fart mens etterspørselen enda var stor. Men da bunnen falt ut av markedene fra 1917 gikk det galt også for disse. Disse to fabrikkene hadde til da bare opplevd oppgang og gode tider med stadig bedre økonomi. Men da etterspørselen og kontantstrommen uteble, oppsto en situasjon som de ikke var forberedt på.  Når inntektene uteblir og lånene er store, kan det bil vansker dersom egenkapitalen ikke er sikret I de gode årene. Det var nok det som knekte dem begge.