Type  BA 60

I 1944 ble den første 2 BA 60 levert. Dette var rullelagerversjonen av 2B60. Det ble bare laget 9 stykker av denne fra 1944 til 1959, men det var en fantastisk motor med svært lite reparasjonsbehov, på samme måten som BA. Årsaken til at det ikke ble levert flere, kan bare tilskrives at den enten ble litt for liten, eller litt for stor for de mest aktuelle fiskebåtene. De fleste havfiskebåtene valgte 2 KA og større typer, mens de mindre kystfiskebåtene holdt seg stort sett til CA og nedover.

Nummer 2 av denne type 2 BA ble montert i M/B «Fremad», reder Magnus Olsen fra Båtsfjord. Denne båten, som var brannherjet etter tyskernes herjinger i Finnmark, ble fullstendig oppbygget igjen på verftet på Grand, samtidig som motoren ble innmontert. Baten var praktisk talt ferdig for sjøsetting, bare rekka og skansekledningen manglet, og det skulle vise seg bli båtens redning.

Den 5. januar 1946 blåste det opp til full storm samtidig med en overhendig stor flo. Sjøen vasket bort det som fantes av slabeiter og andre støtter rundt båten slik at den til slutt sto igjen med en eneste støtte i forkant på styrbord side. Før alt treverket som støttet båten forsvant, lyktes det å få fast en kjetting fra rekkestøttene og bort i skinnegangen på slippen vestenfor.

Det var Torbjørn Hamansen som la mer under vann enn over mens han festet kjettingen til skinnen, mens Jon Nilsen sto ankermann og sørget for at Torbjørn ikke skulle bli dratt til sjøs av dragsuget. Det var på høy tid at kjettingen kom på plass, for sekunder etter brast den siste støtten. Hadde båten falt overende hadde det blitt store skader. Den eneste skaden på båten var en propellvinge som ble bøyd av en av alle de stokkene som ble kastet rundt av brenningene i fjæra. Det hele sa faktisk ut som en fjære i springflo og storm mer enn en slipp, og det var nærmest mer som et under at Hamansen ikke ble skadet mellom drivgodset oppe i fjæra.

Vi andre som var med, slippfolkene, Olav, far og jeg og noen andre som jeg ikke kan huske hvem var, kavet så godt vi kunne, men denne gangen var det Hamansen som var helten.

Selve slippen, som var den eneste som sto igjen av det som båtbygger Kvam i sin tid bygde, fikk store skader og ble ikke fullstendig gjenoppbygget. Den ble reparert slik at «Fremad» kunne sjøsettes på anstendig vis, og senere benyttet bare til mindre båter helt frem til ca. 1955.

Det var forøvrig store skader ellers langs stranda i byen, og hos båtbygger Iver Hagen på Hjelset drev 3 båter opp i fjæra. Torbjørn Vågen som begynte i lære på fabrikken noen dager senere, fortalte at ute i Bud hadde det også skjedd store skader den dagen.

Men materielle skader er egentlig ikke så farlig. For det skaper arbeide, med de fordeler som det kan gi, selv om det kan føles bittert å tenke på de kostnadene det måtte medføre for dem det berører. Verre er det når dårlig vær fører til tap eller skader på mennesker, men så vidt jeg kjenner til gikk det bra på den måten denne gangen.