| or Call: 250-744-4357

Tweet Me!

Hilmarsen.com
Welcome to our web page
 

Brunvoll Type D 24

Utdrag fra boka Brødrene Brunvoll Motorfabrikk- Motortiden 1912 - 1965, av Oddmund Brunvoll

Type  D 24

Denne ble ferdig tegnet i 1921, og den første ble levert i april 1922. Det ble produsert 63 stykker av den frem til 1944, da den ble kuttet ut til fordel for type BA, som var mer lønnsom.

D 24 hadde boring 245 mm og slaglengde 280 mm. Med 425 omdreininger per minutt var den god for 36 hk. Den ble levert med regulator av samme typen som den som ble konstruert til A motoren, men selvfølgelig i mindre format. Syliderlokket var den taste tiden av type med fast spiss og vanninnsprøyting.

Fra 1928 ble den levert med vribar spiss, og fra 1947 ble alle gamle motorer av denne størrelsen etterhvert også ombygget med topp som hadde vertikal oljespiss. I 1938 ble det konstruert ny regulator som var vesentlig bedre under manøvrering enn den gamle, men jeg tviler på om den nye ble noe billigere.

D 24 ble bare produsert som glidelagermotor. Den var en jevn sliter som det egentlig var få feil med, men vi hadde besøk av noen båter nordfra både under krigen og de første årene etter. Det ble da foretatt fulle overhalinger med stempel og sylinderskifting, innstøping av lagere m.m.

Etter slike overhalinger holdt de fleste motortypene 10 - 15 år før de trengte en ny totaloverhaling.

Tar jeg ikke for mye fell, var det nettopp en D motor som ramlet over ende fordi stativet mellom bunnramme og sylinder revnet under start.

Det hadde seg slik at Severin Krogset, senere formann, hadde montert motoren ferdig på prøvebenken klar for start. Som vanlig var luftflasken tom fordi en eller annen hadde hatt behov for luft.

 

Luftkompressor hadde vi ikke den tiden, for det var strengt tatt ikke nødvendig og ble regnet som luksus, selv om det selvfølgelig kunne vært kjekt å ha. Starten måtte derfor skje ved å dra den i gang med nabbene på svinghjulet. Uheldigvis glemte han å tørne motoren rundt for å kjenne om alt var i orden, så etter å ha fyrt den skikkelig varm satte han læregutten på svinghjulet for å dra. Selv tok han oljepumpehendelen med høyre hånden og regulatoren med venstre for å få motoren til å gå rette veien. Motoren tente som den skulle den, og dermed la den seg over til babord, den siden lydpotta var. «Havarikommisjonen» fikk et lett arbeide, for årsaken var en gjenglemt stempelters (et verktøy til feste taljekroken i når stempelet skulle monteres).

I ettertid ble det en fast rutine med visse kontroller for start, så det hendte aldri flere havari av den grunn.