Type D 24
Denne ble ferdig tegnet i
1921, og den første ble levert i april 1922. Det ble produsert 63
stykker av den frem til 1944, da den ble kuttet ut til fordel for
type BA, som var mer lønnsom.
D 24 hadde boring 245 mm og
slaglengde 280 mm. Med 425 omdreininger per minutt var den god for
36 hk. Den ble levert med regulator av samme typen som den som ble
konstruert til A motoren, men selvfølgelig i mindre format.
Syliderlokket var den taste tiden av type med fast spiss og
vanninnsprøyting.
Fra 1928 ble den levert med
vribar spiss, og fra 1947 ble alle gamle motorer av denne størrelsen
etterhvert også ombygget med topp som hadde vertikal oljespiss. I
1938 ble det konstruert ny regulator som var vesentlig bedre under
manøvrering enn den gamle, men jeg tviler på om den nye ble noe
billigere.
D 24 ble bare produsert som
glidelagermotor. Den var en jevn sliter som det egentlig var få feil
med, men vi hadde besøk av noen båter nordfra både under krigen og
de første årene etter. Det ble da foretatt fulle overhalinger med
stempel og sylinderskifting, innstøping av lagere m.m.
Etter slike overhalinger
holdt de fleste motortypene 10 - 15 år før de trengte en ny
totaloverhaling.
Tar jeg ikke for mye fell,
var det nettopp en D motor som ramlet over ende fordi stativet
mellom bunnramme og sylinder revnet under start.
Det hadde seg slik at
Severin Krogset, senere formann, hadde montert motoren ferdig på
prøvebenken klar for start. Som vanlig var luftflasken tom fordi en
eller annen hadde hatt behov for luft.
Luftkompressor hadde vi ikke den tiden, for det
var strengt tatt ikke nødvendig og ble regnet som luksus, selv om
det selvfølgelig kunne vært kjekt å ha. Starten måtte derfor skje
ved å dra den i gang med nabbene på svinghjulet. Uheldigvis glemte
han å tørne motoren rundt for å kjenne om alt var i orden, så etter
å ha fyrt den skikkelig varm satte han læregutten på svinghjulet for
å dra. Selv tok han oljepumpehendelen med høyre hånden og
regulatoren med venstre for å få motoren til å gå rette veien.
Motoren tente som den skulle den, og dermed la den seg over til
babord, den siden lydpotta var. «Havarikommisjonen» fikk
et lett arbeide, for årsaken var en gjenglemt
stempelters (et verktøy til feste taljekroken i når stempelet skulle
monteres).
I ettertid ble det en fast
rutine med visse kontroller for start, så det hendte aldri flere
havari av den grunn.