Type  2B 60

I 1933 og 1934 begynte tidene etter hvert å bli noe bedre, i alle fall tok salget seg opp og prisene ble til å leve med, selv om det var en hard konkurranse. Kundene reiste frem og tilbake mellom Molde og Finnøya for å slite prisen ned en tier eller to, eller oppnå andre ekstra fordeler.

Finnøy hadde bedre referanser enn oss på tosylindrede motorer, men i 1935 fikk Brunvoll likevel salg på en tosylindret 2B 60 som ble den første av denne typen.

Dette var en glidelagermotor bestående av 2 stk. B sylindere. Den hadde altså boring 260 mm og slag 300 mm. Motoren var god for 90 hk ved 400 omdreininger pr. minutt. Det ble ikke laget mer enn 3 stykker av denne typen, som var en meget stabil motor.

Men markedet var nok ikke tilstede fordi den falt i dyreste laget, og man var redd for større vedlikeholdsutgifter med to sylindere enn med en. Den siste ble levert i 1941. Nummer to av disse motorene ble levert i rutebåten «Tresfjord I», som gikk i rute mellom Molde og alle småstedene i Tresfjorden. Båten med motor ble dessverre senket rundt 1980 uten at noen fikk anledning til å ta vare på motoren for ettertiden.

Jeg husker forresten svært mye fra disse tre motorene, og den første ble levert i M/B «Vega » som gikk i rute Molde - Rødvenfjorden. Med denne båten hadde jeg vært med far på sangertur til Åndalsnes et par år tidligere. Den hadde da en stor svart motor på en sylinder og som jeg husker hadde fint formede ekerter i svinghjulet. Det var jo vanlig på stasjonære motorer, men det er den eneste båtmotor jeg kan huske å ha sett med ekerter i svinghjulet.

Motoren var en «Avanse» på 42 hk, og så vidt jeg husker var det mye risting ombord i den. Det var nok derfor Eide, som rederen het, ville ha 2 sylindre for å få en roligere båt.

Eide trodde i likhet med den ingeniøren som da sto for konstruksjon at en trevinget propell ville være bedre enn to vinget, og derfor ble det konstruert en trevinget propell. Imidlertid viste det seg at selv om motoren gikk fint uten risting, ble det en forferdelig risting på hekken under full fart.

Det endte med at denne båten som egentlig var heller smekkert bygget, ble mer normal da det ble skiftet til tovinget propell.

Da denne motoren ble prøvekjørt på verkstedet, hadde Krogset, som alltid hadde det svært travelt, satt bunnboltene ned i fundamentet, men glemt å sette på muttere. Når motoren startet, ble det en hopping som var nærmest nifs før de fikk stoppet den.

Med det jeg vet i dag mener jeg at det var bare flaks at ikke bunnramma ble knust, men det som berget den var vel at den lå på fire stykker treklosser mellom fundamentet og bunnrammen. Jeg var ti år den gang og svært interessert i det som foregikk, og spesielt det jeg registrerte som nytt, og det var jo denne motoren.

To år senere ble motoren til «Tresfjord I», levert. Den var jo likedan som den forrige, men hadde fått nyeste regulatorkonstruksjon.  Mens Vega motoren var malt svart, var denne grå.

Jeg var med på prøveturen med denne og husker at skipper Lars Legernes sa at de brukte to minutter kortere tid fra Reknesmoloen til Bjørsetholmen, noe han var meget godt fornøyd med.

Den tredje av disse motorene monterte Erling Almås i en stor fraktebåt som het «Stjernen», og som rederen sa mange år senere: motoren var helt topp, men den var for liten.